Hybelliv. Frokosten var så som så.

På denne første hybelen hadde jeg et kott som jeg også brukte som kjøleskap. Om vinteren var kottet så kaldt at melka frøys. Når jeg fyrte jeg opp i vedovnen før frokost, satte jeg på ei gryte med vann med melkeflaska oppi. På den måten fikk jeg tint melka.
For å spare tid fant jeg på å sløyfe gryta, for det tok jo likevel ganske lenge før ovnen blei skikkelig varm. Det gikk også bra. Men en dag jeg skulle ta flaska, blei flaskebunnen stående igjen på ovnen. Flaska hadde sprukket, men holdt tett inntil jeg løfta av overdelen!
Jeg brukte noen timer på å gjøre reint. Og det lukta svidd melk i uminnelige tider. Vertinna var lite begeistra.
 
Husverten til hybel nr.2 var i Heimevernet

Fra Aud G: Legendariske Ole Peder Arvesen foreleste i beskrivende geometri og nomografi.

Der var mange artige professorer. Njål Hole underviste i atomfysikk. Han skriver under overskriften "Professor Hole har aldri sett et atom" i Under Dusken 25.2.1956:
Den 24. januar kunngjorde Verdens Gang med de største bokstaver som hittil har vært spandert på min ringe person: "Professor Hole har aldri sett Kjeller-reaktoren." Den satt! Ikke desto mindre hadde Verdens Gang glemt et enda viktigere argument, som jeg hermed bringer selv i tilståelses form: Jeg har aldri sett et atom heller.

Der røyk det en sikring.
Elektrolab ca 1957. (Bildet er arrangert!)


VÅRSEMESTER
Så er vi her igjen. Går og rusler på gamle stier. Elgeseter bro, Dronningens og Nordre. Hybelen på Singsaker. Bibliotek, tegnesal og store fys. Husleie og strømregning. Trondhjems Sparebank. Vi smiler gjenkjennende til alt sammen. Det var jo her vi hørte til.
Og minnene strømmer på. Senterlinjer, gammablandkrystaller, epsilon og statisk ubestemte systemer. Og punktnomogrammer. O skrekk!
akk ja. (Under Dusken nr.1 våren 1957.)


Eksamen i sikte 1956.
Per U. og Sigmund ved Kristiansten festning med utsikt mot NTH



VÅRLIGE FORNEMMELSER

Å, du store mi tid. Så er den over oss, eksamenstida. Vi leser og leser og leser. Innimellom slapper vi av. Vi lukker øynene og drømmer. Det er merkelig så mye en kan drømme om når det lir mot eksamen. Men det er kanskje vårens skyld.
Vi begynner på onsdag. Matematikk. Akk ja. Vi kan lære mye før onsdag.

Men altså: Setningen om implisitte funksjoner:
Er z=F(x,y) differensierbar i et område A og (x.,y.) et slikt indre punkt i A at F(x.,y.)=0, og F´y(x.,y.) er forskjellig fra 0, så fins det en slik funksjon y=f(x), definert i et intervall B omkring x., at F(x,y)=0, og denne funksjonen er deriverbar i ethvert punkt av B der F´y(x,y) er forskjellig fra 0.

At det skal være nødvendig med slike lange setninger. Forresten begriper jeg ikke hvor de implisitte funksjonene kommer inn i bildet. Og så er klokka allerede fire. Uhyggelig som tida går.
Det ser ikke ut for at jeg klarer de planlagte 100 sider om dagen. Jeg tror jeg prøver med 50, så får jeg se hvor langt jeg kommer. Hadde det bare ikke vært så varmt. Men det er jo snart sommer. Og så begynner eksamen på onsdag.

Differensierbar, altså. Implisitte funksjoner. Den som visste hva det var.
A er altså et område. Men B er et intervall. F(x,y) som er lik z, er deriverbar i ethvert punkt av B hvis.....
Nei, dette nytter ikke. At det går an å gjøre matematikken så innvikla. En skulle tro de gjorde det på gjørs. Men nå gir jeg en god dag i hele setningen, så kan de ha det så godt.

akk ja. (Under Dusken nr. 10, fredag 17. mai 1957)

Pannekaker på Lagshuset 1958.