De prismatiske farver opptrer ikke i det samlede spektrum man kjenner fra læreboken i fysikk. De fordeler seg på to adskilte randfenomener. Det ene omfatter de "varme" farver, det annet de "kolde".
Fig. 5 a: Hvilket randfenomen som fremkommer, avhenger av om den mørke billedflaten ligger over eller under den lyse, sett mot den retning hvor bildet blir forrykket. Hvis den mørke flaten ligger underst (nærmest grunnflaten i prismet), oppstår en blå og fiolett farverand, i motsatt fall en rød og gul.

Men hvordan oppstår nå det berømte farvespektrum som vi alltid har hørt at lyset "spaltes" i?

Bjerketegner nå to randfenomener over hverandre, og lar dem rykke nærmere hverandre, som i fig. 5 b.

.... Og der hvor gult og blått møtes, oppstår grønt.

Og dermed har vi det komplette syvfarvede spektrum som vi kjenner fra fysikktimen - med ytterfarvene rødt og fiolett. Vi innser hvorfor dette spektrum måtte oppstå når lyset sendes inn i prismet gjennom en smal spalte.
Og samtidig skjønner vi hva Gorthe mener når han anklager naturforskerne for å gi en sekundær, avledet foreteelse rang av urfenomen: Det komplette spektrum er jo simpelthen sammensatt av de to primære randfenomener.

Fig. 5 c: Her demonstrerer Goethe et vittig kontra-eksperiment. Han lar farverendene skifte plass, ganske enkelt ved å bytte om sort og hvitt i den prismatiske figuren, han betrakter en mørk spalte mot en lys bakgrunn.

Vi gjentar prosedyren fra forrige figur.
Helt analogt ser vi hvordan den fiolette farven nærmer seg den røde, inntil det sorte feltet er dekket.. Denne gang er det gult og blått som er ytterfarvene. Der hvor rendene smelter sammen, oppstår en prektig purpurfarve.

Av dette trekker Goethe sin ironiske konklusjon:
Hvis Newtons eksperiment beviser at lyset inneholder farvene, da beviser mitt eksperiment at mørket også gjør det. Også her oppstår det et syvfarvet spektrum - med purpur, men uten grønt. Newton slipper lyset inn gjennom en sprekk i mørket - Goethe slipper mørket inn gjennom en sprekk i lyset.

Sier Newton at lyset lar seg spalte i farvene: rødt - orange - gult - grønt - blått - indigo - fiolett, da kan Goethe svare at mørket helt tilsvarende lar seg spalte i farvene: blått - indigo - fiolett - purpur - rødt - orange - gult.
Det ene taskenspillertrick er like godt som det annet!

(Litt omskrevet etter André Bjerke: "Fuglen i fikserbildet")