De prismatiske farver opptrer ikke i det
samlede spektrum man kjenner fra læreboken i fysikk. De
fordeler seg på to adskilte randfenomener. Det ene omfatter
de "varme" farver, det annet de "kolde".
Fig. 5 a: Hvilket randfenomen som fremkommer, avhenger av om
den mørke billedflaten ligger over eller under den lyse,
sett mot den retning hvor bildet blir forrykket. Hvis den mørke
flaten ligger underst (nærmest grunnflaten i prismet),
oppstår en blå og fiolett farverand, i motsatt fall
en rød og gul.
Men hvordan oppstår nå det
berømte farvespektrum som vi alltid har hørt at
lyset "spaltes" i?
Bjerketegner nå to randfenomener
over hverandre, og lar dem rykke nærmere hverandre, som
i fig. 5 b.
.... Og der hvor gult og blått møtes,
oppstår grønt.
Og dermed har vi det komplette syvfarvede
spektrum som vi kjenner fra fysikktimen - med ytterfarvene rødt
og fiolett. Vi innser hvorfor dette spektrum måtte oppstå
når lyset sendes inn i prismet gjennom en smal spalte.
Og samtidig skjønner vi hva Gorthe mener når han
anklager naturforskerne for å gi en sekundær, avledet
foreteelse rang av urfenomen: Det komplette spektrum er jo simpelthen
sammensatt av de to primære randfenomener.
Fig. 5 c: Her demonstrerer Goethe et vittig
kontra-eksperiment. Han lar farverendene skifte plass, ganske
enkelt ved å bytte om sort og hvitt i den prismatiske figuren,
han betrakter en mørk spalte mot en lys bakgrunn.
Vi gjentar prosedyren fra forrige figur.
Helt analogt ser vi hvordan den fiolette farven nærmer
seg den røde, inntil det sorte feltet er dekket.. Denne
gang er det gult og blått som er ytterfarvene. Der hvor
rendene smelter sammen, oppstår en prektig purpurfarve.
Av dette trekker Goethe sin ironiske konklusjon:
Hvis Newtons eksperiment beviser at lyset inneholder farvene,
da beviser mitt eksperiment at mørket også gjør
det. Også her oppstår det et syvfarvet spektrum
- med purpur, men uten grønt. Newton slipper lyset inn
gjennom en sprekk i mørket - Goethe slipper mørket
inn gjennom en sprekk i lyset.
Sier Newton at lyset lar seg spalte i farvene: rødt -
orange - gult - grønt - blått - indigo - fiolett,
da kan Goethe svare at mørket helt tilsvarende lar seg
spalte i farvene: blått - indigo - fiolett - purpur - rødt
- orange - gult.
Det ene taskenspillertrick er like godt som det annet!
(Litt omskrevet etter André Bjerke:
"Fuglen i fikserbildet")
|